8 dager i Nepal

Jeg kom til Pokhara forrige mandag. Jeg leier et rom hos Junkiri Samaritan Home. Det er 5 damer og en gutt på 19 år som bor der fast. De kan svært lite engelsk, så det går for det meste i kroppsspråk.

Dagen etter jeg kom til Pokhara, så besøkte jeg stedet jeg skal være de neste to månedene. Jeg fikk en del informasjon, og på onsdagen og torsdagen var jeg på rehabiliteringssenteret for kvinnelige rusmisbrukere. Om torsdagen begynte jeg med nepalsk undervisning for å lære nepalsk. Det er litt vanskelig å huske setningene og jeg kan ikke holde en samtale enda. Jeg kan si hva jeg heter, spørre om hvordan det går, si hei, takk, jeg kan si at går bra, paraply, hus, vann, søster, mamma, ja, nei, ok. Mer kan jeg ikke. Jeg har tatt bussen alene en del ganger og det er trygt for en jente/kvinne å gjøre det alene. Systemet er det samme som i India. Det er en som kjører og det er en som samler inn penger, stopper bussen osv. Det er trygt for meg å gå alene i Pokhara og det er en frihet jeg ikke tar for gitt. I India, så måtte vi jentene være minst to stk hvis vi skulle noe utenfor campus, om det så bare var ned til nærbutikken som var ca 100 meter nede i veien. Det var alltid noen som kunne bli med dit jeg ønsket å dra utenom en gang, så det var ikke noe problem. Men det skrenket inn selvstendigheten jeg har tatt for gitt om å gå dit jeg vil når jeg vil uavhengig av andre.

Jeg har fått besøkt to turiststeder i Pokhara; Lakeside og Devi’s fall. Jeg fikk også se turistgaten/turistgatene og hotellene ved Lakeside. Jeg bor vel kanskje 30 min unna med bil. Det som var bra med turistområdet var at jeg kunne ta ut penger fra minibanken. Jeg har prøvd tre minibanker i området hvor jeg bor, og fire stykk i området hvor organisasjonen har kontor. Men i dag, så prøvde jeg en ny minibank i området hvor organisasjonen holder til, og det virket! Jeg slipper å ta buss til turistområdet når jeg må ta ut penger! Hurra! Jeg tror det kanskje hadde tatt meg nesten en time å komme dit med buss og jeg måtte ha tatt to busser for å komme dit. Det er deilig å slippe det. Forresten… 100 nepalske rupi er ca 7.5 kroner. F.eks et fat med momos (ca 8- 10 stk) koster 100 rupi. En liter med vann koster 20 rupi.

En ting jeg har adoptert (fra og med i går) er å gå med paraply når det er sol. Jeg har hele tiden tenkt at folk bruker det bare fordi de ikke ønsker å få farge, men det gjør faktisk at det blir litt kjøligere. Beskytter litt mot varmen fra solen. Og når det er stekende hett i solen, så er det veldig greit å beskytte seg litt mot varmen med en paraply. Dessverre beskytter den ikke mot varmen som er på rommet mitt;

I Nepal, som i India, kaller man en kvinne/jente som er eldre enn deg for Didi (søster). Er hun yngre, så kaller du henne for bahini (lillesøster) Du kaller den eldste kvinnen i huset for aamaa (mamma). Hvis det er en kvinne på alder som din mor, så sier du aunt (tante). Ved å si Ji etter navnet til den du skal si noe til/spørre om noe, feks SiljeJi, så viser du respekt for den personen. Hvis du skal si søster Silje, så blir det Silje didi. De sier også sir og mam.

Den følelsen når det ser ut som at huden din er ren.. #skinnetbedrar

Det blir litt lite bilder frem til jeg har fått ordnet med mobildata. Det tar flere minutter for å laste opp et bilde og det har ikke jeg tålmodighet til.

Reklamer

En kommentar om “8 dager i Nepal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s