I morgen tar jeg bussen til Kathmandu. Heldigvis er det en buss som går til Kathmandu fra Lamachaur og ca 200 meter fra der jeg bor. Da slipper jeg å ta taxi og ned til hvor alle turistbussene går fra Pokhara. Bussen fra Lamachaur er også en turistbuss. Bussen har ikke AC, men vifter og derfor tar jeg bussen som går kl. 07.30 og ikke kl. 10.00. Jeg tror det blir for varmt å dra klokken 10.00. Jeg ofrer gjerne AC for å slippe å ta taxi og stresse rundt for å finne riktig buss. Alle turistbussene fra Pokhara til Kathmandu går fra et sted og de kjører på samme tidspunkt. Det er flust av busser, så du må passe på at du går på riktig buss. Det høres litt stressende ut, så da velger jeg heller å gå til bussen herfra. Prisene på bussene varierer alt ettersom hvilke tilbud du velger (lunsj, drikke inkludert, toalett på bussen o.l) . Fra nede i sentrum, så varierer prisene fra 800 – 2000 rupi. Jeg betalte 500 rupi og da er ikke noe inkludert. Og det er helt greit for meg for noen timer.
Å pakke er noe av det kjedeligste jeg vet. Jeg har pakket, pakket om, pakket om og pakket om igjen. Jeg har fått vasket det siste av klær i dag, så jeg kommer til å pakke om igjen ikveld om det ikke blir to ganger!
I kveld skal jeg ha en avskjedsfest med de jeg bor sammen med og med de jeg har blitt ekstra godt kjent med! Det gleder jeg meg til. Jeg tror vi blir ca 14 stk. Jeg forsøkte meg på en klippekrans i går hos Mari og John, men den hevet ikke så bra! Så mens John coachet meg (skal fortelle om det i ukesoppdateringen), så laget Mari en ny en som ble helt perfekt! Heldige meg! Vi har ikke ovn hjemme og jeg tror ikke det er så vanlig i nepalske hjem. Jeg vet ikke, men jeg tror det. Jeg var så heldig å få bake hos Mari og John.
Ikke så bra!
Mari sin;
Jeg gleder meg til å smake på den! Det vil bli servert kake, klippekrans, kjeks, litt godteri, potetgull og sjokolade samt brus. Vi skal også danse på nepalsk vis, og det skal visst nok bli holdt noen små taler. Jeg har fått beskjed om at jeg også må si noe. Forrige uke fikk jeg hjelp av læreren min (som også kommer) til å oversette det jeg skal si til nepalsk. Så jeg er klar! Jeg tror og håper det blir en morsom kveld. I tillegg til mine nepalske venner, så kommer det ei muligens to fra USA, og Mari. Så dette blir gøy!
Jeg oppdaterer mer fra hva som har skjedd de andre dagene i ukesoppdateringen min.
Tenk at dette er min siste dag i Pokhara. Det er uvirkelig!
Siljes reisedagbok 